|
Sikkerhet i forbindelse med modellflyging © 2002 NLF/Modellflyseksjonen
7.1 SIKKERHET I FORBINDELSE MED
MODELLFLYGING 7.1.1 Innledning
7.1.1.1 Lov om luftfart" av 16.des.1960 gjelder for alle fly, bemannede og ubemannede og av enhver
art. Den gjelder dog ikke for modellflygingen!
Det første steget for sikker flyging med din modell er å lære av erfarne
flygere. Et av de beste alternativene i så måte er å ta kontakt med en modellflyklubb.
Statistikk og lave forsikringspremier viser at modellflyging ikke er særlig farlig. Men som i andre
aktiviteter kan ulykker skje hvis ikke sunn fornuft brukes. Fordi det kreves en høy grad av flymessig
og teknisk dyktighet er modellflygingen en minoritetsaktivitet og derfor sårbar overfor negative
publikumsreaksjoner. Den beste publisitet aktiviteten kan få er gjennom DEG og DIN ansvarlige
holdning til modellflygingen.
Husk: MODELLFLYGING MÅ IKKE BARE VÆRE SIKKER, DEN MÅ OGSÅ SE SIKKER UT!
Flysikkerhet må gjennomsyre den enkeltes forhold til ,- og utførelse av hobbyen. Her menes
ikke
bare selve flygingen, men alle faser fra bygging til etter flyging. Til
toppen
7.1.1.2 I forbindelse med sikkerhetsforskrifteene har NLF/MFS definert et modellfly på følgende
måte:
"Modellfly er ubemannede luftfartøyer som brukes i sport eller hobby sammenheng. De skal,
uansett
type eller kategori, ikke kunne styres utenfor øyerekkevidde fra modellflygeren. Med styres menes
her via radiofjernstyring for hobbybruk, godkjent av Statens Teleforvaltning (STF). Med øyerekkevidde
menes den avstanden et modellfly kan styres uten optiske hjelpemidler. For alle praktiske formål
vil
dette være maks 2000 meter eller mindre, avhengig av modellflyets størrelse og farge." Til
toppen
7.1.2 Bygge/forberedelsesfase
7.1.2.1 Grunnlaget for en sikker utførelse av sporten kommer allerede i bygge- og forberedelsesfasen.
Valg av modell etter erfaringsnivå og ferdigheter er helt vesentlig for at man skal kunne fly modellen
uten fare for seg selv og andre. Det følgende er de faglige anbefalinger fra modellflyseksjonen
for
hvordan virksomheten skal utføres:
-
velg en modell du tror du kan fly med god kontroll. Se mer om dette i læreboken «Modellfly»
-
det lønner seg alltid å ta kontakt med erfarne modellflygere eller en flyklubb
-
ingenting er så deprimerende som å havarere en dyr maskin man i utgangspunktet visste man
ikke var flink nok å fly
-
hvis du er nybegynner start med et fly som er lett å bygge og lett å fly
Til toppen
7.1.2.2 Når modell er valgt, og byggingen starter er det vesentlig at byggetegningene blir fulgt
nøye hvis du har lite erfaring. Det vil også her alltid være en god ide å ta kontakt
med erfarne
flygere for å få råd. Ikke alle er like gode byggere og selv om ikke flyets utseendet
er det
beste, er det viktig at flyets struktur og bærende konstruksjon er skikkelig bygget. Dette må
man aldri slurve med i prosessen. Følgende sikkerhetsregler må følges:
-
følg byggetegninger og -instruksjoner nøye
-
vær spesielt nøye med flyets struktur og bærende flater. Vingefester er spesielt viktige
-
bygger du fly med radiostyring vær nøye med alle overføringskabler og stenger til rorflatene
Til toppen
7.1.2.3 Etter bygging er det viktig å kontrollere en del ting før første prøveflyging.
Følgende
sikkerhetspunkter må sjekkes etter bygging på hobbyrom eller stue slik at korreksjoner kan
utføres før flyging:
-
vingene er rette og uten vridninger
-
riktig tyngdepunkt (vesentlig for gode flyegenskaper)
-
radiostyring skikkelig festet
-
overføringsstenger og kabler samt koblinger er sikre og ingen/lite slark
-
horisontal haleflate rett og riktig innfallsvinkel i forhold til kropp/vinge
-
alle rorflater kan beveges fritt og i riktig retning
-
funksjonsprøving av alle ror i flyferdig konfigurasjon
-
at startkroken er riktig plassert. (Gjelder RC-seilfly)
-
at tank, mottaker og batteri er innpakket i støtabsorberende materiale (skumplast).
-
at radiobryteren er montert et sted hvor den ikke utsettes for oljesøl fra motoren eller
vannsprut fra flottører.
-
at rorflatene er stive så de ikke vibrerer under flyging
-
Hvis alle disse kriteriene er tilfredsstilt vil flyet teknisk sett være luftdyktig, og man er klar
for
første flytur.
Til toppen
7.1.3 Før flyging
7.1.3.1 Et modellfly som kommer ut av kontroll eller flys uforsiktig, kan skade omgivelsene og
personer i området. Det betyr at vi må være nøye når vi velger flysted. Mens
en linestyrt
modell klarer seg med en fotballplass eller løkke, trenger frittflygende modeller en stor slette
eller et islagt vann. De radiostyrte modeller må også ha et relativt stort område. Idrettsbaner
må unngås på grunn av stenger, lysstolper o.a. rundt banen. Før man flyr på
et nytt flysted
sjekk følgende:
-
tillatelse fra grunneieren
-
sjekk at landingsbane og startområde er tilfredstillende
-
kontroller om det er muligheter for ute/nødlandinger
-
flyging i nærheten av master og høyspentlinjer må ikke forekomme
-
ta hensyn til lokal bebyggelse og personer i området når flyområde velges
-
for flyging med radiostyrte fly må det alltid finnes frekvenskontroll (f.eks. tavle). Hvis det
ikke
er frekvenstavle må alle nyankomne finne ut om andre har samme frekvens. Hvis så er tilfelle
må all flyging avtales fra tur til tur
-
det bør være opprettet sperrelinje hvor publikum står bak
-
fly ikke innenfor en radius av 5 km. fra en flyplass uten å kontakte tårnet på forhånd.
I
nærheten av lufttrafikk er maksimal flyhøyde 130 meter (400 fot) uten spesiell tillatelse
Til toppen
7.1.3.2 For frittflygende modeller må man ta hensyn til følgende:
-
velg et frittflygende område langt fra bebyggelse og flyplass
-
velg startsted i den enden av området som vinden blåser fra. Det bør være minst
200 meter fra
startstedet til nærmeste hindring, f.eks. hus, bil, eller mennesker
-
hold deg langt unna strømførende ledninger i startøyeblikket. Husk at høystartlinen
kan lede
høyspentstrøm
Til toppen
7.1.3.3 For linestyrte modeller må man ta hensyn til følgende
-
velg et flatt område langt fra bebyggelse og andre hindringer. Unngå felter som har stolper
og
master tett ved. Husk at en eventuell kollisjon med strømførende ledninger kan være livsfarlig.
-
kontroller at startbanene er fri for steiner og andre gjenstander som kan ta bort i propellen ved
start.
Til toppen
7.1.3.4 Før hver eneste flytur er det viktig å få inn faste rutiner på en del
sjekkpunkter. Selv erfarne modellflygere har i løpet av sin karriere hoppet over viktige
sjekkpunkter med totalhavari som resultat. Denne paragrafen omhandler i hovedsak
radiostyrte modellfly, men mange av punktene er også overførbare til line og friflukt.
-
Sjekk følgende før første flytur om dagen:
-
at alle hengsler, linker og rorhorn sitter skikkelig fast og ikke har mulighet for å vibrere løs
-
at servoer og motor sitter fast. Bruk låsemuttere. Du bør også (av støymessige grunner)
ha
hengt motoren opp i gummifester.
-
at både sender og mottakerbatteriet er nyladet
-
Før du slår på senderen sjekker du (hver eneste tur):
-
at frekvensen er ledig
-
at senderen er merket med frekvensflagg slik at andre ser hvilken frekvens du har.
-
at radioens rekkevidde er tilstrekkelig. Dette sjekker du hver dag du er ute og flyr. Enklest
skjer det ved at du går bort fra flyet med antennen inne samtidig som du beveger stikkene.
Rorene skal hele tiden bevege seg normalt til minst 20 meter fra flyet
-
at du har sikret deg en frekvensklype dersom frekvenstavle er satt opp.
-
Før du starter motoren sjekker du:
-
at propellen er skikkelig festet
-
at ingen tilskuere står i rett linje ut fra propellbladene (et propellblad som løsner er direkte
livsfarlig for de som står i nærheten).
-
Før du sender modellen sjekker du:
-
senderantennen er dratt helt ut
-
vingen(e) er skikkelig festet
-
alle rorbevegelsene går riktig vei
-
rorutslagene er store nok og at nøytralstillingen er korrekt
-
det ikke finnes nære hindringer i startretningen, f.eks. mennesker, biler, stolper, trær,
ledninger o.l.
-
du kan nødlande etter en feilstart. (For et RC-motorfly kan dette være ved motorkutt, for
et RC-seilfly kan årsaken være linebrudd eller utskjæring i starten)
-
tilskuere og øvrige flygere på stedet er varslet om din start (gi varsel!)
-
det ikke er andre fly i landingsfasen
-
du starter i motvind, aldri medvind, Unngå sidevind!
-
startlina ikke har festet seg til steiner og kratt (gjelder RC-seilfly)
Til toppen
7.1.4 Under flyging
-
Under flyging må gjelder følgende sikkerhetspunkter:
-
fly aldri over tilskuere eller tettbygd strøk
-
fly ikke så høyt at det er fare for at du mister modellen av syne (spesielt viktig for RC-seilflygere)
-
fly ikke med en motor som fusker. Du vet aldri når den stopper, og da kan du være for langt
unna til å rekke landingsplassen
-
et langsomt fly har vikeplikt for et hurtiggående fly.
-
det bør som hovedregel ikke være flere enn 3 fly i luften samtidig. Hvis forholdene tillater
det
kan det være opp til 6 fly i luften samtidig. Er du nybegynner bør du fly alene! I forbindelse
med seilflyging kan det være flere fly enn 6 i luften samtidig uten at dette er uforsvarlig.
Til toppen
7.1.4.1 For frittflygende modeller må man følge disse sikkerhetspunktene:
-
fly aldri modellen uten at du på forhånd har kontrollert den
-
etter hver flyging skal modellen kontrolleres for skader og eventuelt repareres før neste tur.
Den skal også rengjøres slik at alle mekanismer fungerer
Til toppen
7.1.4.2 For linestyrte modeller må man følge disse sikkerhetspunktene:
-
før flyging skal modellens styremekanisme, liner og håndtak kontrolleres. Særlig viktig
er at
linene ikke har fått skarpe bøyninger og at endefestene er solide
Til toppen
7.1.5 Før landing
-
Mange uhell skjer i forbindelse med landing. Årsakene kan være så mange, men en er at
flyet
i denne fasen har lav hastighet i forhold til luften og er derfor nær steilehastighet. Uberegnelige
vinder og turbulens nær bakken kan forårsake en steiling med den konsekvens at flyet kan
flikke. Følgende rutiner bør følges før landing:
-
land alltid mot vinden hvis det er mulig
-
sjekk at landingsområdet er klart, og meld fra om landing (rop høyt: «landing»)
-
sjekk at flyet har landingskonfigurasjon (understell ute, flaps nede osv)
Til toppen
7.1.6 Etter flyging
-
Etter landing skal du ta en grundig sjekk av flyet for å se at det er i tilfredsstillende stand.
Dette gjelder spesielt hvis flyet har fått en skade eller etter en hard landing. Vær ekstra
påpasselig ved «unormale» landinger. Flyet kan ha fått større skader enn de
som er synlige.
Det vil alltid være en god ide å sjekke at eksempelvis radioutstyret og overføringsstenger
er
tilfredsstillende festet.
Til toppen
7.1.7 Reparasjoner
-
Fra tid til annen hender det at flyet havarerer eller gjør en hard landing. Dette er en del av
hobbyen som alle må akseptere. Av sikkerhetsmessige grunne må man ta hensyn en del ting
i forbindelse med reparasjoner. Vær heller ikke redd for å spørre om råd fra andre
modellflygere som kanskje har mye erfaring med reparasjoner. Det er ikke alltid at de mest
synlige skadene er de farligste etter en skade. Ofte vil «sekundærskader» eller usynlige
brister og feil kunne forårsake et havari etter det man trodde var en vellykket reparasjon.
Struktur i vinger blir ofte svekket når de en gang har blitt utsatt for en unormal hard belastning.
Sjekk derfor dette nøye. Hvis man legger merke til hvordan flyet blir skadet vil man lettere
finne «skjulte feil». Etter reparasjoner anbefales følgende sjekkpunkter:
-
at flyets tyngdepunkt ikke har forskjøvet seg
-
at vinger og haleflater ikke har usynlige brister eller skader under betrekningen
-
at flykroppen og vingefester er hele og ikke har usynlige skader
-
rorflater, overføringskabler/stenger ikke har skader og at de virker som tidligere
-
radiostyring er fastmontert og virker som før (sjekk drev i servoer hvis de har en unormal
gange)
Til toppen
7.2 Aktsomhetsregler
7.2.1 Innledning
-
Som modellflyger er du forsikret både når du driver konkurranseflyging og hobbyflyging på
et
jorde. Den eneste forutsetningen er at du har betalt kontigent til NLF/modellflyseksjonen og at
du overholder modellflyseksjonens aktsomhetsregler. Hva forsikringer dekker er omhandlet et
annet sted i håndboken. Det er selvsagt veldig vanskelig å sette skillelinjer mellom hva som
er
uaktsomt, grovt uaktsomt eller bare uhell forårsaket av utenforliggende årsaker man ikke har
kontroll over. Det er den enkelte modellflyger som må ha en seriøs innstilling til sin hobby
og
tenke flysikkerhet hele tiden. I Norge er vi forskånet for dødsulykker med modellfly, men
det
har forekommet i andre land. De flyene vi opererer kan være livsfarlige hvis de blir operert av
ukyndige personer.
-
Uaktsomhet i forbindelse med modellflyging har to sider. Den ene er vurdering av rent
preventive flysikkerhetsmessige faktorer, den andre er i forhold til forsikring hvis et uhell har
skjedd.
Til toppen
7.2.2 Uaktsomhet
7.2.2.1 Mange faktorer spiller inn når man skal vurdere hva som er uaktsomt i forbindelse med
modellflyging. Generelt kan sies at brudd på modellflyseksjonens sikkerhetsregler ikke må
forekomme og kan betraktes som uaktsomhet. Den enkelte lokale klubb bør ha retningslinjer
hvordan brudd på sikkerhetsreglene skal straffes. Forslag i så måte kan være flyforbud
for
lengre eller kortere periode, miste av flyplassutsjekk, fornyet skolering eller kurs. Disse
reaksjonsmetodene må være av en slik art at de har en preventiv effekt (dvs forhindre senere
uhell og skader). Til toppen
7.2.2.2 En modellflyger som utviser grov uaktsomhet i forbindelse med modellflyging kan ikke
regne med at forsikringen dekker skader påført i forbindelse med et uhell. Det er vanskelig
å gi
generelle regler om uaktsomhet i forhold til forsikringsutbetalinger, da lokale forhold og grad av
brudd på reglene spiller en vesentlig rolle. Modellflyseksjonen mener at følgende punkter
kan
defineres som grovt uaktsomt:
-
tilsiktet lavflyging over eller direkte mot folkeansamlinger eller enkeltpersoner
-
tilsiktet lavflyging over tettbygd strøk
-
flyging med flymodeller som åpenbart ikke er luftdyktige
-
Forårsakes skaden ved forsett (bevisst forsøk på skade) dekker ikke forsikringen noe.
Flyet
må i tillegg tilfredstille Modellflyseksjonens definisjon av et modellfly for at forsikringen skal
gjelde (punkt 7.1.1.2).
Til toppen
7.2.3 Fremtreden ved skade
7.2.3.1 NLFs regelverk er bygget opp for at medlemmer skal ha glede av sin sport og i størst
mulig grad hindre at medlemmene påfører andre skade. Selv med et godt regelverk, vil det
kunne oppstå skader hvor det enkelte medlem, klubber eller NLF kan bli ansvarlig.
7.2.3.2 Ved skader hvor en kan vente erstatningskrav, skal en følge følgende prosedyre:
-
Det skal straks skrives en rapport om uhellet. denne skal inneholde navn på skadevolder,
skadelidte, dato for hendelsen og hvilket omfang skaden har. Er det uklart hvor stort omfanget
blir, gis et foreløpig anslag.
-
Ved personskade skal forholdet meldes til politiet.
-
Rapporten sendes via klubben til NLF for registrering
7.2.3.3 NLF har laget en handlingsplan for ulykker. Denne er gjengitt i vedlegg A, og skal benyttes
hvis det inntreffer en ulykke i forbindelse med modellflyging.
7.3 Radiosikkerhet. Se
Lover/forskrifter
|